Tips og råd
om hvordan du behandler dekkene dine, og hva du bør tenke på
når du skal kjøpe nye dekk
Noen dekk er billige, andre er dyre. Hva skal jeg velge?
Dekkene som koster mest, er også de beste. Toppmodellene er resultat
av omfattende forskning og testing. Billige dekk har ikke de teknologiske
nyvinningene og egenskapene til topp-dekkene fordi de konkurrerer på
pris.
Hvor mye må jeg investere for å få et sett gode sommerdekk?
Regn med å investere 2-6000 kroner for å få gode, sommerdekk
til personbil.En mye solgt dimensjon for sommerdekk i Norge er 155/80/13.
Det koster ca. 525,- kroner pr. dekk. Til sammenligning koster den mer ekstreme,
dog utbredte, profilen 225/45R17 2588,- kroner pr. dekk. Den meste solgte
dimensjonen 195/65/15 koster ca. 1235,- kroner pr. dekk.
Har dekkmønsteret noe å si for valg av sommerdekk?
Dekkmønsteret er avgjørende for hvordan det drenerer vann.
Men mønsteret alene forteller ikke hvordan dekket fungerer. Dette
må sees i sammenheng med de øvrige egenskapene i dekket.
Bør jeg velge et lavprofildekk, eller er "normale" dimensjoner
best?
Hovedregelen er at du skal velge bilens originaldimensjon, men bredere
dekk, dette gir bilen mer sporty egenskaper og utseende.. Lavprofil-dekk
er ofte laget for høye hastigheter og kan gi noe høyere
lydnivå.
Kan jeg bruke piggfrie vinterdekk på sommerføre?
Det er ikke å anbefale da en rekke av vinterdekkets egenskaper forandres
ved høye temperaturer. Hurtigere slitasje, dårligere våtgrep
og ustabilitet er konsekvensen for eksempel hvis bilen pakkes for
sommerferie-turen.
Er det noe jeg må ta hensyn til når jeg legger på mine
gamle dekk?
Under de 30-40 første milene kondisjoneres dekk som har vært
lagret. Da slites det oksyderte belegget av slik at du får
frem friskere gummi. Ikke forlang toppegenskaper av dekket i denne
innkjøringsfasen.
Hva er minimumskravene til mønsterdybde på sommerdekk?
Minimumsdybde for mønsteret i sommerdekk er 1,6 millimeter, for biler
med totalvekt under 3500 kg.Brudd på dette kan medføre
bøter, og i enkelte tilfeller langt strengere reaksjoner.
Hvordan oppbevarer jeg sommerdekkene best i vinterhalvåret?
Lagre dekkene mørkt, tørt og kjølig. Det optimale er
å ha dekkene på felg og hengende på en vegg. Hvis de er
uten felg bør dekk stå på gulvet og roteres 90C hver 4.
Uke.
Hva må jeg sjekke før jeg monterer sommerdekkene på
bilen igjen?
Kontrollerer gjenstående mønster, eventuelle skader og at gummien
er ren. Rengjør eventuelt dekket. Sjekk også lufttrykket, om
ventilnåla holder, eller om det er lekkasje andre steder i dekket.
Det er relativt vanlig at det lekker ved ventilnåla etter hvert. Ny
ventilnål kan fåes på bensinstasjoner/bilverksted.
Har det noe å si hva slags dekkmerke jeg velger til vinterdekk?
Alle merkene har ikke vinterdekk for nordiske forhold. Forsikre deg om at
dekkene passer ditt behov.
Hva er lasteindeks og hastighetskode?
I tillegg til dimensjon står det i vognkortet en lasteindeks og en
hastighetskode. For at dekket skal være godkjent til bilen din må
dekkets lasteindeks og hastighetskode minimum være det samme som det
vognkortet krever. Dersom bilen er registrert med bakakselvekt 1200 kg, vil
det si 600 kg pr bakdekk = 90 i lasteindeks. Dersom bilen din har en oppgitt
toppfart på 205 km/t vil det stå 90H i vognkortet.
Bokstaven etter lasteindeksen angir hastigheten dekket er produsert for.
I norge kan det virke litt idiotisk at man må ha dekk som er beregnet
for hastigheter det ikke er lov å kjøre, men slik er regelverket.
Dersom vognkortet tilsier at bilen skal ha et H-dekk, må hastighetskoden
på dekket være minimum H for at bilen skal være i forskriftmessig
stand.
T=190 km/t, H=210 km/t, V=240 km/t, W=270 km/t Y=300 km/t
Er det forskjell på Q- og T-vinterdekk?
Kravet til vinterdekk i Norge er at de minimum skal kunne kjøres
i 160 km/t (Q-dekk). Dekk med hastighetsbokstav Q er altså en god indikator
for at dekket er laget for norske forhold.
Er det forskjell på T- og W-sommerdekk?
Kravet til sommerdekk i Norge er at de skal tilfredsstille bilens topphastighet.
Idag lages høyhastighetsdekk ofte både i "sporty" og "mer komfortable"
varianter. Mange biler i dag har topphastighet over 190 km/t og må
derfor ha dekk godkjent for høyere hastigheter. Dekkenes oppbygning
er forskjellig avhengig av hvilken hastighet de tilfredstiller. T-dekk er
mykere i sidene enn dekk for høyere hastigheter. T-dekk finner man
derfor i mindre dimensjoner, med høy profil (dekkside) som er beregnet
for lavere hastighet. Ved lavere profiler blir det mer vanlig med en høyere
hastighetskode som H/V/W eller ZR, ettersom disse dimensjonene passer bilder
der dette er påkrevet. Mange dimensjoner fåes i flere hastighetskoder,
men det er fortsatt bilens vognkort som setter minimumskrav. Dersom bilen
skal ha 195/65-15 og hastighetskode H (210 km/t), må dekkene være
H-merket (eller V/W/Y), selv om det ikke er lov å kjøre så
fort i Norge.
Gjør det noe om dekket er gammelt?
Ja, gummi eldes. Men det skyldes hovedsakelig oksydering (ytre påvirkninger).
Dekk regnes fortsatt som "ferskvare" tre år etter produksjon.
Hvordan kan jeg se om dekket er skadet?
Sammenstøt med fortauskanter forårsaker mange dekkskader. Oppdager
du kuler på sidene av dekket, kan det skyldes at armeringen i gummien
er ødelagt. Denne skaden kan utvikles meget sakte. Er det en kul i
dekket, ta kontakt med fagmann.
Kan jeg selv reparere et dekk hvis det er skadet?
Det selges skum- og spray-produkter beregnet for å "lappe" dekk, og
plugger som "tetter" skader fra utsiden. Disse produktene er ingen måte
å lappe dekket på, men en nødløsning. Eventuelle
skjulte skader i dekket vil ikke kunne sees ved slik førstehjelp. Hovedregelen
er at du aldri skal reparere dekket fra utsiden. Dekket skal alltid monteres
av felg og repareres fra innsiden.
Kan jeg bruke et dekk etter at det er punktert?
Det sikreste er å kjøpe nytt dekk, men dersom du ikke har kjørt
langt på "flatt" dekk så er det som oftest mulig å reparere.
Vanligvis er det ikke selve punkteringen som gjør til at dekk må
kastes, men at dekket har vært felgkjørt. Så dersom du
skulle være uheldig å punktere, er det lønnsomt å
stoppe og skifte til reservehjul, selv om det ikke er lang hjem eller til
nærmeste fagmann.
|